Vårt første møte med Japan

Vi fløy Nagoya da det var billigste alternativ, billetten kostet rett under 5000 kr, men med gebyr gikk det rett over. Fordi vi mistet den siste direktebussen tok vi en vi måtte bytte. Det var under halv pris av tog, og tok ikke så veldig mye mer tid. Vi ankom Kyoto utover ettermiddagen og hadde avtalt å ta kontakt med Noko, som en venninne hadde presentert meg for gjennom Facebook. Hotellet vårt lå ikke langt fra det populære Arashiyama-området med bambusskogen, som ofte blir avbildet i turistattraksjonene i Kyoto. Hotellet var et enkelt forretningshotell, så det var ikke så veldig fancy. Rommet var akkurat stort nok til å romme en seng, et lite skrivebord med en TV og et lite baderom. Da var det igjen ca en halvmeters passasje der du kan gå fra inngangsdøren til vinduet. Vi lærte raskt at dette var standarden for hotellrom i forretningshoteller i Japan.

Det var ikke helt enkelt å holde kontakt med Noko siden vi ikke hadde internett og kommunikasjonen gikk gjennom messenger. Så det var litt tilfeldig hvor de har gratis wifi. Problemet var at informasjonen stod på japansk. Det var som regel mulig å gjøre det om til engelsk hvis man fant den rette knappet, men dette var ikke alltid like lett. Da vi endelig traff Noko og sønnen var det begynt å mørkne, men vi dro til bambusskolen likevel fordi hun trodde kanskje at det var lys der. Men fordi hun aldri hadde tatt tog dit før, hun tok vanligvis buss, gikk vi oss litt vill, så det tok enda litt tid. Da vi endelig kom dit var det ganske mørkt, men det var på sin måte stemningsfullt med bilder av månen over bambussskogen.

Vi dro videre til Gion-området med et annet tog. Det viste seg at det er mange forskjellige togselskap i Kyoto, så det var vanskelig å kjøpe seg noe dagskort. Bussene var for det meste det samme selskapet, så det var litt lettere. På veien til togstasjonen måtte vi gå over en gammel, vakker bro det henger en forbannelse over, Togetsukyo broen. Det sies at hvis du går over den med den du elsker, må du ikke snu deg, fordi da vil det bli slutt på forholdet. Jeg tror vi klarte det.

Det var mange Sakura blomster langs elven og noe var opplyst, så det var mange vakre motiver. Vi endte opp med å spise i en fast-food kjede med forskjellige nudelretter og verdens beste kyoza. De hadde til og med husets vin (rød, hvit og rose) til 180 yen glasset! Dvs 14 kr. Matprisene var det heller ikke noe å si på. Stedet het Oishu, men jeg har ikke funnet det på nettet. Kanskje man må søke på japansk for å finne det. Oishi betyr godt, så det er jo et bra navn!

Verdens beste gyoza på Oishu